NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 27. november 2016

Kan bortrykkelsen være "a slip through the wormhole"? - del 4 av 4.

Andakt av Spikeren.

Her kommer fjerde og siste del av denne andaktserien som vi har kalt for "Kan bortrykkelsen være a slip through the wormhole?" Jeg har tidligere sagt at jeg har veldig mange vers som jeg gjerne skulle ha tatt fram, men det blir rett og slett umulig å ta fram alt i noen få enkle andakter.

Her i denne siste delen av andaktserien vil jeg bare ramse opp endel av det som jeg har funnet og forsøke å gi en kort kommentar til hvert enkelt vers. La meg nok engang understreke at jeg påstår ingenting her, men jeg leker bare med endel tanker som jeg mener det KANSKJE kan være noe i. Så får hver enkel selv avgjøre om han eller hun er enig, eller ikke.

Da har jeg lyst til å starte med å sitere de 3 første versene på engelsk, siden jeg føler at de kanskje gir et litt klarere bilde av det som står i grunnteksten:

Hebr 11,3 "By faith we understand that the universe was formed at God's command, so that what is seen was not made out of what was visible."

Hvis Gud skapte universet ("aion" = tid og rom, univers, evighet), da må han følgelig ha befunnet seg utenfor det universet som han skapte. For Gud kan jo ikke ha eksistert i noe som ennå ikke var skapt. Så hvor befant Gud seg da han skapte dette universet? Kan han ha befunnet seg i et annet univers? I en annen himmel? I et Guds rike, som vi ikke kan se? Er det derfor det står i Hebr 11,3 at vi "ved tro" skjønner at alt har sitt opphav i det usynlige?

Luk 11,52 «Woe to you experts in the law, because you have taken away the key to knowledge. You yourselves have not entered, and you have hindered those who were entering.»

Her snakker Jesus til de lovkyndige. Hvilken lov var det disse forkynte? Var det ikke en lov som baserte seg på det synlige? På fine, ytre gjerninger som man kunne se og gjerne vise seg fram med? - Her sier Jesus at deres forkynnelse tar bort nøkkelen (noe som antyder en dør eller port) til sann kunnskap! I dette verset ser vi at disse lovkyndige ikke har kunnet "gå inn", og at de har hindret de som var i ferd med å gå inn. Igjen forstår vi at det er den indre, usynlige tro som er nøkkelen inn til Guds rike.

Åp 3,7 "To the angel of the church in Philadelphia write: These are the words of him who is holy and true, who holds the key of David. What he opens no one can shut, and what he shuts no one can open."

Igjen er det snakk om en nøkkel og en som har makt til å åpne det som ingen kan stenge, og stenge det som ingen kan åpne. Hva er dette som bare han kan åpne og stenge? Kan det være et såkalt "ormehull" inn til et annet univers? Inn til et Guds rike som vi ikke kan se, uten at vi er født på ny ved tro og Ånd? Joh 3,3 Jesus svarte: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny."

Navnet "David" betyr "Den elskede", og når vi leser hva som står i Matt 3,17, da skjønner vi hvem denne elskede er: Matt 3,17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» Det er altså Jesus som er den elskede, og det et han som sier følgende ord til Johannes i Åp 1,18: "Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket."

Enda mer tankevekkende blir det kanskje når vi leser det som står i Luk 16,26: "Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss."

Der er altså noe som beskrives som "et stort svelg" mellom "oss og dem". Det greske ordet for "svelg" som er brukt i grunnteksten er "chasma", som antyder det å "gape" eller "gjespe". Ifølge Strong's illustrerer ordet "chasma" a gaping opening, a chasm, a gulf. - Og hva er vel ikke mer treffende for et "ormehull" (eller "sort hull") enn nettopp et "svelg", som sluker alt som kommer inn i dets nærhet.

Så står det noe interessant når den troende Stefanus ble steinet og var iferd med å dø. I Apg 7,56 leser vi følgende: "Da sa han (Stefanus): Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd." - Hva var denne "åpningen" som Stefanus (og bare han) fikk se inn i? Kan det ha vært et slags "ormehull", som kun kan ses av den som tror og har den rette Ånd? Ordet "himmelen" kommer fra det greska ordet "ouranos" og kan bety "himlene" (i flertall) og "univers".

Noe av det samme beskriver apostelen Johannes når han skriver om sine syner i Åp 19,11: "Da så jeg himmelen åpen, og se: Der var en hvit hest! Han som red på den, heter "Trofast og Sannferdig", for han dømmer og kjemper rettferdig." - Også her brukes det greska ordet "ouranos" og kan bety "himlene" (i flertall) og "univers".

I Åpenbaringen 4,1 leser vi om noe lignende: "Deretter hadde jeg et syn: Jeg så at det var åpnet en dør inn i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale, med klang som en basun, sa til meg: Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje." - Igjen ser vi altså at det er snakk om en "dør", som følgelig kan åpnes og stenges. Her brukes også ordet "ouranos", som altså kan bety "himlene" (i flertall) og "univers".

Men det som kanskje er mest interessant med akkurat dette verset er at når den troende Johannes får beskjeden "Stig opp hit", så minner dette sterkt om den bortrykkelsen som vi leser om i 1 Tess 4,16-18: "For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord."

Og det vi særlig skal legge merke til er at Johannes får beskjeden "Stig opp hit" rett før de 7 vredesdommene (den store trengsel) starter. Etter Åpenbaringens kapitel 3 (som omhandler brevene til de 7 menighetene), hører vi ikke et kvekk mer om noen menighet. Kan dette være en klar indikasjon på at menigheten er rykket bort når vredesdommene (den store trengsel) starter? Jeg mener det, og jeg tror nettopp det er derfor det står "Trøst da hverandre med disse ord." i 1 Tess 4,18. For det ville jo ikke ha vært noen "trøst" å se fram til om Guds menighet skulle måtte gå gjennom denne fryktelige trengselstiden som skal komme over hele jorden.

Sal 27,5 i det gamle testamente bygger også opp under denne tanken når den sier: "På den onde dagen gjemmer han meg i sin hytte. Han skjuler meg i sitt skjermende telt og tar meg opp på klippen (Jesus)."

For meg er det håpet om en bortrykkelse, før den store trengselen starter, den aller største trøsten jeg har. Og denne trøsten og håpet baseres ene og alene på grunnlag av tro. Ef 2,8-9 "For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg." Hebr 6,19 "Dette håpet er et trygt og fast anker for vår sjel. Det når gjennom forhenget inn i helligdommen."

Ordet "forhenget" (gresk: "katapetasma") er bygget opp av to ord. Det er "kata" som betyr "gjennom" og "petomai" som betyr "å fly". Dette indikerer at vi skal "fly gjennom" noe som tar oss "inn i helligdommen".

Og "ankeret", som indikerer en "sikring", er selvsagt Den Hellige Ånd, som er pantet (gresk: "arabown" som betyr pledge, security) på vår arv, slik det står i Ef 1,13-14 "I ham (i Jesus) er også dere kommet til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham er dere blitt merket med et segl, Den Hellige Ånd som var lovt, og som er pantet på vår arv, inntil forløsningen kommer for Guds folk, til pris og ære for hans herlighet."

Så avslutter jeg denne andaktserien med hva vi som troende kristne har i vente:

Åp 21,1-4 "Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte."

Spikeren