NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 13. november 2016

Kan bortrykkelsen være "a slip through the wormhole"? - del 2 av 4.

Andakt av Spikeren.

Her kommer del 2 av en andaktserie der vi stiller det hypotetiske spørsmålet: Kan bortrykkelsen være "a slip through the wormhole"?

I del 1 så vi litt på hva et såkalt "wormhole", eller "ormehull" på norsk, er for noe. Deretter tok vi utgangspunkt i 1 Tess 4,16-17: "For Herren Selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra himmelen. Og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren." Til slutt stille vi spørsmålet: Mon tro om bortrykkelsen kan være "a slip through the wormhole"?

I del 1 trakk vi så frem endel bibelvers som kanskje kan støtte opp om en slik påstand, og jeg lovde å komme tilbake med enda flere bibelvers som kan antyde det samme. Men før jeg går videre med mine egne funn, har jeg lyst til å trekke frem et par interessante kommentarer som noen av dere kom med forrige gang:

Lizzy berettet om et interessant lysfenomen som hun opplevede midt på natten, der hun bl.a. skriver: "Det var som om man fikk en blitz i øyenene og det varte i 30-40 minutter. Jeg prøvde og snu meg og sove igjen, men det gikk ikke." - Kan dette være noe av det samme lysfenomenet som Paulus opplevde på vei til Damaskus? Apg 9,3 "Da han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham."

Leser vi videre i Apg 9, vil vi se at det faktisk var Jesus som var dette lyset og at han talte om hvordan den tidligere så rabiate Paulus nå var blitt et utvalgt redskap for Herren. Det var trolig den samme Jesus som lyste om Lizzy den natten, og trolig hadde han det samme budskap til henne som han hadde til Paulus; nemlig at den tidligere så rabiate Lizzy nå skal anse seg som et utvalgt redskap for Herren. Hvis ikke en slik ærefull utvelgelse gir livet mening og innhold, så vet ikke jeg. Derfor kan både Lizzy og alle andre som har tatt imot Jesus juble av glede. For som det står i Matt 4,16 "Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys. Over dem som bor i dødens land og skygge, har lyset gått opp."

Så hadde Kenneth en interessant kommentar der han drog frem det som står i 2 Kor 12,2-4 "Jeg kjenner et menneske i Kristus, som for fjorten år siden ble rykket inn i den tredje himmel. Om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. Og jeg kjenner dette mennesket - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. Jeg vet at han ble rykket inn i Paradis og hørte ord som ikke kan uttales, slike ord som det ikke er tillatt for et menneske å tale." Her snakker Paulus om seg selv og den opplevelsen han hadde av å bli "rykket inn" i det som han kaller for "den tredje himmel". Videre omtaler han stedet som "Paradis".

Når vi tidligere har nevnt forskernes teori om at det muligens kan finnes paralalle universer, kan vi kanskje framstille dette slik som på tegningen. Når så disse paralelle universene kommer nær hverandre, kan det hende at det oppstår et "ormehull" der vi kan reise fra et univers til et annet. Eller for å si det på en annen måte: Fra vårt jordiske rike til det som i Bibelen kalles for Guds rike. En slik teori får meg i såfall til å tenke på det som står i Jes 55,6 "Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!" Jeg vil tro at alle, èn eller flere ganger i løpet av livet, har opplevd en underlig følelse av enslags guddommelig nærhet? Jeg tror vi skal være særlig observante når vi opplever slike stunder, for da kan det være at noe er "på gang". Jeg tror også at vi selv kan fremkalle slik guddommelig nærhet ved at vi søker Herren. For som Jesus sier i Luk 11,9 "Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere."

Til slutt har jeg lyst å trekke frem noe som Langeland skrev. "Uten supernovaeksplosjoner ville det ikke blitt dannet tyngre grunnstoffer enn jern. Derfor finnes det f.eks så lite av edelmetallet gull siden dem blir laget sist." Forskerne mener nemlig at alle grunnstoffer som er tyngre enn jern blir laget i supernovaer. Supernovaeksplosjonene sprer så disse tunge grunnstoffene ut i verdensrommet, og blander seg med støv og gasser. Det er slike grunnstoffer som senere blir en del av en ny stjerne.

Da vil jeg peke på noe som står i Bibelens aller siste kapitel og som omtaler det som kalles for "Det nye Jerusalem". Her står det slik: Åp 21,18-21 "Muren var bygd av jaspis, og byen selv var av rent gull, lik det klareste glass. Grunnsteinene i bymuren var prydet med alle slags edelstener. Den første grunnsteinen var av jaspis, den andre var av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd, den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint, den tolvte av ametyst. De tolv portene var tolv perler, hver port laget av en eneste perle. Gaten i byen var av rent gull, gjennomsiktig som glass."

Hvis det er tilfelle det som forskerne sier; at at alle grunnstoffer som er tyngre enn jern blir laget i supernovaer, og at vårt univers bare er ca. 14.000 milliarder år, slik forskerne påstår. Hvor mye mer edelmetall og edelsteiner må det da ikke finnes i Guds rike, eller Guds univers, som har eksistert fra evighet og skal eksistere til evig tid? Igjen ser vi altså antydninger om at her kan vi ha med to paralelle (og helt forskjellige) universer å gjøre.

Så kan vi gå over til å se på noen flere vers som jeg selv har funnet, og som jeg mener kanskje kan antyde dette med paralelle univers og "ormehull".

Da er det kanskje naturlig å begynne med Bibelens aller første vers, nemlig 1 Mos 1,1 "I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden." - Nå var vi inne på akkurat dette i kommentarfeltet under del 1, men jeg repiterer det likevel her. Noen bibeloversettelser bruker altså flertallsformlen av "himmelen", som da blir til "himlene". I følge Strong's kan nemlig ordet "shamayim" som er brukt i grunnteksten være a dual of an unused singular "shameh". At det står himlene i flertall antyder faktisk at det kan være to eller flere paralelle univers.

Andre vers som helt klart forteller oss at det finnes flere himler er:

Hebr 4,14 "Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!"

2 Pet 3,7 "Men de himler og den jord som nå er, har dette Guds ord spart til ilden; de holdes oppe inntil dommens dag da de ugudelige skal gå fortapt."

2 Pet 3,12 "mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte."

Så står det noe veldig interessant i 1 Kong 8,27 "Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rommer deg ikke! Hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygd." - Her ser vi altså at Gud og hans tilholdssted er noe som langt overgår vår menneskelige fatteevne. Gud er enormt mye større enn alt som kalles himler og han sprenger alt som heter rom og tid. Gud er selve evigheten, og en av de betegnelsene han setter på seg selv er; "Jeg ER".

Likevel står det slik om oss som har tatt imot Jesus og frelsen: Kol 3,3 "Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud." Vi kan ikke engang begynne å fatte hvilken herlighet som venter alle dem som har tatt imot frelsen. Men det vi både vet og kan fatte, er at alle himlene skal fortæres av ild og at alle elementene skal brenne og smelte. Dette er til og med bevist vitenskapelig gjennom termodynamikkens lover, som sier at all materie vil gå til grunne, men selve energien kan aldri oppstå eller tilintetgjøres. Den vil bare gå over i andre former. Det er nettopp derfor Bibelen sier at vi må forvandles før vi kan komme inn i Guds rike, slik vi var inne på i del 1.

Vel, jeg har enda mange flere vers som jeg gjerne skulle dradd fram og sagt noe om, men jeg er litt usikker på hvor mye vi skal gjøre ut av dette, og emnet er nærmest endeløst. Derfor stiller jeg følgende spørsmål i pollen:

Spikeren